Minnetale til pappa
Gruben kirke 6. desember 2018.
Vi er samlet her i dag for å ta farvel med vår kjære pappa. Pappa var verdens beste pappa. Noen bedre enn han kunne vi aldri ha bedt om.
Mamma, Nina og Tove og jeg visste at vi en dag måtte være her. Men det skulle ikke skje nå, og ikke så fort. Vi er ikke helt klar for et liv uten pappa.
Jeg satt i bilen forrige tirsdag på tur heim fra jobb. Jeg hadde bestemt meg for å reise heim til Mo. På radioen gikk sangen «bare så du vett det av Stavangerkameratene; Og her er noe av teksten: «eg kjem aldri til å gløyma deg, du male himmelen blå, tabbe meg ut, du får ting til å snu, hadde alle her i verden vore som deg, hadde livet vore bra, sånne som deg burde heile kloden ha, sinnsyk sans for deg, god som gull»
Da tenkte jeg at det er pappa de syng om.
Da vi skjønte at det gikk mot slutten gav jeg pappa en god klem på sykehuset og sa; «eg kjem aldri til å gløyma deg, og hadde alle her i verden vært som deg, hadde verden vært en god plass. Da kom det fra pappa; ja, og eg er så stolt av familien min.
Tenk at vi aldri har opplevd han pappa sint. Vi har aldri hørt pappa si noe negativt om andre heller. Det er jammen noe å se opp til. Han var rett og slett en kjær og god ektemann for ho mamma, fantastisk pappa for Nina, Tove og meg, fantastisk svigerfar, en god bror, og en kjær bestefar og oldefar.
Ho mamma og han pappa var kjærester i 60 år. Ja, det var ekte kjærlighet. Ho mamma ramma inn et kjærlighetsbrev for 25 år siden. Det har stått på pappa sitt nattbord siden da. (Christopher)
Kjærlighetsbrev
Kjæresten min, hvor er du hen nå
Du ble borte så lenge, jeg savner deg så.
Jeg lengter etter din stemme å høre
Som hvisker kjærlige ord i mitt øre.
Dine armer omkring meg, din munn imot min,
Det er som å drikke den fineste vin.
Når dagen er omme og natten er her
Da ønsker jeg at du var meg nær.
Jeg vil lytte til ditt hjerte når du ligger inntil meg,
Hviske «kjæresten min, jeg elsker deg».
I dine armer få sovne inn,
Bli vekket av et kyss på mitt kinn.
En vakker drøm jeg har for oss to
Om kjærligheten som vil spire og gro.
Drømmen er min, den kan ingen ta fra meg,
Men mitt hjerte du stjal da du kom i min vei.
Ta vare på det, ikke knus det, min venn,
og snart er du kanskje tilbake igjen.
Han pappa hadde mange gode egenskaper; Han var veldig inkluderende som person, kjærlig, morsom, god til å lytte, omsorgsfull, hjelpsom med alle om det var barn, bror, barnebarn eller oldebarn, rettferdig, brydde seg om alle, fikk ting til å snu når det var vanskelig, menneskekjær, ordensmenneske, løsningsorientert, slo av en prat med alle, fiksa ting raskt, bestandig blid, glimt i øye, romslig og raus mot alle. Ja, rett og slett snill tvers gjennom.
Vi sitter igjen med et stort tomrom etter han pappa. Vi var så uendelig glad i han. En bauta i vårt liv.
Han pappa likte humor og latter. Det er utrolig mange historier og vi lo mye sammen som familie. Han likte å slå av en spøk.
En gang ringe han en arbeidskompis og utgav seg for å være fra Telenor. Han fikk vedkommende til å rope hallo, og gå lengre og lengre bort fra telefonen. Til slutt havnet vedkommende ute på altanen.
En annen gang var det en kompis som hadde vært på røntgen på sykehuset. Han hadde så vondt i ryggen. Da fant pappa et originalt sykehusbrev og skrev at grunnen til plagene var at det var brudd i litlekaren, og måtte møte på sykehuset. Kompisen trodde på spøken, og søkte råd til pappa. Hvordan alt endte er jeg usikker på.
Barnebarna var så uendelig glad i han pappa. Og pappa var uendelig glad i dem.
Katrine har nesten bodd like mye hos mormor og bestefaren som heime i perioder. Hjalp til med lekser, og fikk ha venner på besøk.
Var med til Melfjorden både sommer og vinter og var med på ferieturer og fotballkamper.
Christopher levde de første 8 mnd. på Mo, og har vært på Mo hvert år siden da, ofte alene. Det satte bestefaren stor pris på. De fikk et spesielt forhold. De koste seg på Mo og ikke minst i Melfjorden. Christopher har lært mye av bestefaren.
Caroline var veldig glad i pappa. Og det var gjensidig. Når ho kom til Mo i forrige uke reiste han seg opp i senga og lyste opp. En fantastisk gjensynsglede. Sist pappa var på Jæren var han som han sa ute på date med Caroline. Det var viktig for Caroline å komme til han bestefar på Mo hvert år.
Han pappa var alltid i nærheten av Bertine. Han stilte alltid opp som sjåfør eller barnevakt. Det var aldri nei i pappa sin munn. Bertine bodde så nært at det ble klem stort sett hver dag. Bertine synes at pappa hadde så fin tsunami, dvs. bølgen i håret, og pappa sa ofte at Bertine hadde en kul topp på seg.
Casper var veldig glad i bestefaren sin, han fikk dessverre ikke så mange år med han. Da han hørte at bestefaren var død gikk han opp på rommet å hentet bildet av bestefar og gråt sammen med mora. Bildet var og med i senga den kvelden. Han er så stolt over at han har fått en båt av bestemor og bestefar med navnet sitt på som står i Melfjorden.
Han pappa har alltid stilt opp for barn, barnebarn og oldebarn. Og vi vet at oldebarna satt pris på at han pappa alltid hadde drops i lomma.
Det at du var glad i oss alle er vi aldri i tvil om. Vi var dine viktigste personer i livet. Våre gleder, ble pappa sine gleder. Våre tårer ble pappa sine tårer.
Når jeg skulle si noen ord i dag gikk livet med pappa i revy. Han har rett og slett betydd mye for meg og hele familien. Hadde bare jeg hatt de samme egenskapene, tenkte eg. Vi hadde mange gode samtaler. Når jeg kom med en ide, og han var uenig ble han stille og stilte gode spørsmål slik at jeg skulle reflektere på nytt. Han kom altså ikke med løsninger. Ja, han har vært en god coach og veileder i livet vårt.
I ungdommen fulgte han meg i skisporet og på fotballbanen. Stort sett hver eneste helg lokalt, i innland og utland. Han gjorde en stor jobb for meg og Bossmo & Yttern idrettslag. Og jeg vet at han betydde mye for mange av mine gamle kompiser i oppveksten.
Mine søstre kalte pappa bare søstrene plog. Jeg trur pappa var fornøyd med at det kom en i familien som var idrettsinteressert.
Vi savner pappa i hvert eneste fiber i kroppen. En dag kommer verden til å gå videre og da skal vi ta med oss din visdom, din varme og din kjærlighet.
Christopher vil nå lese et kort dikt av Iben Sandemose
Sorg går ikke over.
Den tar bare en annen form.
En sorg ligner på havet.
Til å begynne med er bølgene veldig krappe.
Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk.
Med stor respekt og i dyp takknemlighet lyser vi fred over pappa sitt gode minne
Jan Harald Forsmo
Vis mer
Vis mindre