Beryl Unn Milne

Det er trist å skulle ta farvel med Beryl i dag. Det blir et stort savn etter henne. Spesielt dere som har stått henne nært i livet kjenner på dette. Det er så mye hun skulle fått oppleve og som dere hadde ønsket å få dele med henne, men kreftsykdommen hadde kommet så langt at det ikke var mulig lengre. Døden måtte komme. Det er leit at det ble slik. Når vi tenker på Beryl og den hun var, så er det gode minner og varme følelser som fyller hjertet. Hun har vært en omsorgsfull, positiv, engasjert og rettferdig person som har satt gode spor etter seg, ikke bare for sin familie og sine venner, men for alle hun har møtt gjennom tidene i ulike sammenhenger. Nå skal vi minnes Beryl og noe av det som har vært livet hennes. Beryl Unn Milne kom til verden for 52 år siden, 09.06.65. Hun vokste opp som den midterste av tre søsken med Geir som storebror, George Andre som lillebror og George og Unni som foreldre. Familien bodde først på Selfors. Der var det mange barn og et godt miljø. En tid senere bygde familien hus i Høgåsveien på Båsmo, og flyttet dit først på 70-tallet. Da grunnskolen var ferdig gikk Beryl videre på Moheia videregående, der hun var rødruss i 1984 med det noe sarkastiske russenavnet "Rotekoppen". I ungdomsårene hadde hun forskjellige jobber. Hun var ett år i barnehage som praktikant, hun var ekstrahjelp hos gullsmedsforretning, hun arbeidet i bokhandel og hun hadde en lengre periode som støttekontakt. Hun tok også husstellfag på Kongsveien videregående, før hun gikk videre til Nordland sykepleierhøyskole i Bodø hvor hun var ferdig i 1989. Hun hadde allerede vært sammen med Morten i mange år, siden vinteren 1981. De hadde spilt i samme skolekorps og visst om hverandre lenge, men så en dag ble det noe mer. Etter noen år kjøpte de leilighet sammen på Revelmyra. Videre ble det husbygging på Ytteren, og i april 1992 kunne de flytte dit. Da hadde Marte kommet til verden en måned før, og tre år senere kom Anders. Etter et langt samboerskap ble de i 2006 ektefeller. Dere og mange med dere vil huske Beryl for det gode humøret, alltid blid og opplagt. Kunnskapsrik var hun også, så var det problemer med leksene eller andre praktiske ting, da var det hjelp å få. Hun var veldig praktisk anlagt, og ikke minst tålmodig. Hun har vært støttende, kjærlig og snill med dere. Hun hadde også stor omsorg for så mange. Det har vært godt å ha henne som omsorgsperson i familien og i så mange andre sammenhenger også. Noe som kjennetegnet henne var orden og alltid pliktoppfyllende i de sammenhengene hun hadde ansvar, og hun har alltid vært flink til å gi positive tilbakemeldinger til mennesker rundt seg.&nbsp; I 1990 begynte hun som sykepleier på Ytteren psykiatriske avdeling. Da hadde hun allerede opparbeidet seg erfaring gjennom feriejobb og praksis under utdanning. Hun videreutdannet seg innen fagfeltet og ble leder etter seks år. Hun fortsatte som dette til avdelingen ble lagt ned i 2005. Hun gikk rett over som leder på Mjølan sykehjem. Beryl fortsatte å videreutdanne seg i sosialt arbeid, HMS og situasjonsbestemt ledelse. Etter to år bestemte hun seg for å skifte beite, og fikk da en stilling som personalkonsulent på Rådhuset. Dette var en jobb hun trivdes veldig godt i, med gode kollegaer og utfordrende og givende arbeidsoppgaver. Etter å ha opparbeidet seg erfaring fra sitt yrkesaktive liv begynte hun på en master i offentlig administrasjon og ledelse, men hun måtte gi seg etter hvert da kreftbehandlingen gjorde henne ute av stand til å fortsette. Under denne tiden fortsatte hun å bidra på jobb da hun følte at dette gav henne positiv energi i hverdagen. Hun var ansatt på Rådhuset helt frem til sin død. Dere i familien har mange trivelige turer å se tilbake på. Besøk ute på Herøy der familien har sine røtter, turer til syden og turer sammen med venner til ulike destinasjoner. Hund kom inn i familien etter påtrykk fra de yngste, og Beryl tok hundeholdet på alvor og var flere ganger med på utstillinger og det sosiale i hundemiljøet. Hundene sørget også for jevnlig mosjon og god helse. Musikk var en annen interesse. Hun hadde lært å spille tverrfløyte i skolekorps, og i ektemannen fant hun en minst like musikkinteressert. Hun har ved flere anledninger gitt han instrumenter i gave, sist en bass som en forsinket 50-årsgave. Musikkinteressen førte til at hun ble med i Båsmokoret i 2011, der hun raskt fikk ansvar for økonomi og en tid senere ble hun leder. Båsmokoret har vært med på å gi henne mange gode opplevelser, både musikalsk og sosialt. I forbindelse med en av korets utenlandsturer til Edinburgh dro Beryl og Morten til et søskenbarn av Beryl og ferierte der. Her ble det arrangert en fest hvor Beryl fikk møte mesteparten av sin slekt i Skottland. Dette var en opplevelse som hun satte veldig høyt.&nbsp; I 2013 fikk hun konstatert brystkreft og fikk behandling for dette. HUn overvant sykdommen og kunne feire 50-årsdagen med optimisme, der hun erklærte seg selv for frisk, fantastisk og femti. Dessverre kom kreftsykdommen tilbake for ett år siden, men da i en annen form med svært dårlige prognoser. Hun var selv optimistisk, modig og sterk, men i sommer ble tilstanden forverret. Nå var alle krefter oppbrukt og døden kom. Det blir tungt å skulle venne seg til at ei livsglad og omsorgsfull dame som mange av dere har vært så glade i nå er borte, men minnene om den hun var vil alltid være til glede og inspirasjon, og de vil dere alltid bære med dere videre i hjertene deres.&nbsp; <br /> (Minnetale holdt av prest Hans Christian Haaland i Beryls begravelse, 03.11.17)