Jan-Henrik Madsen

Født 29. juli 1939, Sortland
Død 20. mars 2018, Mo i Rana

Meny for minnesiden

Om Jan-Henrik

Jan Henrik ble født 29 juli 1939 og hadde sin barndom på Sortland i Vesterålen. Han hadde to brødre storebror Børre og lillebror Ingar. Dessverre døde faren Ingvald brått i 1946 da Jan Henrik bare var 7 år gammel, og mor Gunlaug ble igjen alene med 3 gutter. Det sier seg selv at dette medførte store utfordringer men Gunlaug var en driftig dame med mye initiativ. Hun var bl.a. bestyrer på losjen i Sortland i flere år.

Jan Henrik reiste til sjøs på 16-årsdagen sin. Dette yrket hadde han i 5 år bl.a. som kokk i utenriksfart. De siste 18 mnd var han i marinen der han var chef. På denne tiden var tannproblemer til sjøs noe mange fryktet og det sier litt om Jan Henriks besluttsomhet at han ved et tannlegebesøk likegodt fikk trukket alle tennene i overmunnen først som sist.

Som 20-åring kom Jan Henrik for første gang til Mo i Rana og da som gjest i sin bror Børres bryllup. Nå hadde det seg slik at bruden hadde en søster som Jan Henrik veldig snart fikk en svært god tone med. Ja faktisk så god at etter noen måneder fikk han beskjed om han måtte tilbake da Torunn ventet barn. De giftet seg i Mo kirke samme sommer 13 august 1960.

Den første tiden bodde paret hos svigerforeldrene i Mobekken. Jan Henrik hadde mye selvironi og nevnte med et smil at han ikke alltid følte seg i sitt ess på byturene når svigermor og kone gikk arm i arm foran med han selv luskende bak.

Jan Henrik og Torunn var en særdeles god match. De var veldig glade i hverandre og var aldri redde for å vise dette med stadige klemmer og berøringer. Det var nesten slik at de ikke kunne gå ut av rommet uten et lite farvelkyss. I tillegg til Gørill i 1960 ble Kenneth født i 1964 og familielykken ble komplett da Berit kom til verden i 1969.

Jan Henrik startet omskoleringen med en gang han kom til Rana. Han begynte med å jobbe et par år som kokk på Holmen Hotell før han i 1962 begynte på Jernverket avdeling Valseverket. Det var Torunns bror Fredrik Høgås som ordnet det slik at han fikk jobb der. I 1966 flyttet familien inn i første etasje i en tomannsbolig på Langmoheia. Herfra syklet han som oftest til jobb - med matboksen på bagasjebrettet. Jan Henrik plagdes med skiftarbeid og dette var en av årsakene til at han 1975/76 fullførte yrkesskolen og kunne etter dette jobbe som sveiser på dagtid.

I denne tiden tok han også sertifikat og ble den stolte eier av egen bil i 1977. Den første bilen var en irrgrønn Opel Kadett bedre kjent som Kanutten. Påfølgende sommerferie dro hele familien på biltur til Kristiansand, Danmark og Tyskland, og på tilbaketuren innom Jan Henriks bror Ingar i Sverige. Torunn hadde jobben som kartleser på turen som alle barna ser tilbake på med stor glede. På denne tiden var det ikke uvanlig at man dro på bilferie med store husmannstelt. Jan Henrik var en grundig mann som hadde tatt med familien flere turer til Sjona for å trene på håndtering av teltet på forhånd.

Selv om familien trivdes godt på Langmoheia hadde Jan Henrik og Torunn en drøm om eget hus. De begynte å bygge på Mjølan sommeren 1980, og flyttet inn her i februar 1981. Under husbyggingen hadde Jan Henrik gode hjelpere i nevø Tom Høgås og sønn Kenneth. I hele byggeperioden var det uvanlig godt vær og Jan Henrik brukte å si at det kun regnet til sammen en halv dag dette tidsrommet. Torunn og Jan Henrik har bodd i huset på Mjølan siden.

Jan Henrik var usedvanlig interessert i idrett og var veldig allsidig. Han spilte i mange år fotball på Valseverkets bedriftsidrettslag. Han drev også med friidrett som trener, og var en habil badmintonspiller. De to sistnevnte aktivitetene fikk han også Gørill med på. Han var også aktiv på skøyter (lengdeløp) i sine unge år på Sortland. Han var med på det første Blå Vegen-løpet som ble arrangert sammen med Gørill og Kenneth. Når han var i midten av 50-årene begynte han og Torunn å trene på SATS med apparat og frivekter. I denne tiden var han også med på oldboys innebandytrening.

Stålkameratene hadde en stor plass i Jan Henriks hjerte. Før han ble syk var han veldig aktiv i idrettslagets doninger og det er ikke få timer han har brukt på Stålhallen.

Han var også en veldig engasjert Liverpoolsupporter. Baren i kjellerstuen bærer tydelig preg av dette med flere klubbemblemer og det er ikke til å legge skjul på at barna var litt stolte av denne. Matchen med Torunn var perfekt også her da hun også er særdeles engasjert i fotball. Jan Henrik og Torunn fikk med seg en tur til England for å se favorittlaget, og var her så heldig å få med seg en kamp hvor Liverpool slo selveste Manchester United.

Familien var veldig glad i å dra på skiturer. I gamle dager var dette ingen spøk – først gå fra Langmoheia til skiheisen ved Mofjellet. Deretter selve skituren og så gå hele veien tilbake. Heldigvis kunne skiene settes hos mor i Mobekken. Familien deltok ofte i turrenn som Ranarennet, og var ellers mye på tur i området rundt Rauvatnet. Ikke minst Kenneth husker tilbake på hoppbakkene som ble laget på disse turene med stor glede.

Jan Henrik var veldig flink å holde kontakten med barndomshjemmet i Vesterålen, og alle barna har vært med på turer dit. Jan Henrik var opptatt av sine røtter og tok i 2006 med Gørills familie på en rundtur på Sortland. Denne omfattet respektive hjemgårder til alle hans besteforeldre, med tilhørende kaffebesøk hos de mange slektningene han har holdt kontakt med. Jan Henrik fortalte villig og det var veldig interessant å få et innblikk i livet på Sortland for nesten 50 år siden. Datter med familie var veldig glad for å få oppleve dette før det var for sent.

Torunn og Jan Henrik var satte stor pris på å besøke Kenneth med familie i tiden de bodde i Sandefjord og hadde mange ferier i området. I tillegg benyttet man da sjansen til å besøke broren Børre som bor i Skien.

Jan Henrik var bestemt, sta og hadde temperament. Han var også ryddig og likte og holde orden. Både hus og hage ble godt ivaretatt. Han var flink til å holde seg oppdatert på hva som skjedde lokalt, nasjonalt og i verden for øvrig – og hadde en mening om det meste.

Jan Henrik hadde også humor og glimt i øyet. Han hadde en tendens til å ta ting litt for bokstavelig. En gang satt Berit og Torunn og leste. Jan Henrik var sikkert litt rastløs, i hvert fall så gikk han frem og tilbake i stua. Han brukte bestandig tøfler, gjerne med harde såler. Til slutt ble Torunn så lei at hun ga han beskjed om å sette seg rett ned. Det gikk flere minutter før Berit og Torunn oppdaget at Jan Henrik hadde satt seg rett ned der han sto da han fikk beskjeden.

Jan Henrik var også en leken mann, noe som barna hadde stor glede av. «Når eg ser ei trapp med et gelender som man kan skli ned på, så får eg bare så løst til å sett meg og fur ned». Han var da over 60 år…

Han var en aktiv mann som gikk tur hver dag. Hadde Torunn og Jan Henrik ikke vært ute og kjørt en dag, så gikk han til Rema for å handle VG. Og var det lørdag så kjøpte han Dagbladet i tillegg. Han leste også Rana Blad hver dag.

Jan Henrik var veldig opptatt av familien. Han var så heldig å få oppleve å få 10 barnebarn og foreløpig 5 oldebarn. Han fulgte godt med og hadde full oversikt over hva de forskjellige drev med til enhver tid.

Han var også veldig gjestfri og trivdes veldig godt i rollen som vert. Familien ser med glede tilbake på tiden han vartet opp med god mat. I tillegg må det sies at Jan Henrik var en fantastisk bartender som likte å gi gjestene alt hva man måtte behage og mer til.

Jan Henrik var en sosial person og hans barn kan ikke huske at han noen gang var negativ til at barna skulle få holde fester hjemme. Han likte å prate med ungdommen og kunne ofte delta i sammenkomstene noe alle satt pris på. Når videofilmene hadde sitt inntog på 80-tallet hendte det ofte at Torunn og Jan Henrik så på filmene sammen med ungdommene i kjellerstua.

Jan Henrik var veldig hjelpsom. Det var aldri nei i hans munn når noen ba om hjelp og man skjønte at dette faktisk var noe han likte å gjøre. Denne villigheten omfattet både familie, naboer og idrettslag. Jan Henrik uttalte at noe av det verste med å bli syk var at han faktisk ikke kunne bidra til å hjelpe barnebarna når disse flyttet.

Jan Henrik hadde god helse og var i full vigør til den skjebnesvangre dagen i 2015 når han fikk konstatert kreft i bukspyttkjertelen. I årene etterpå var han svært syk og sa selv at det var tanken på familien som gjorde at han fant krefter til å holde det gående.

Han var ved full bevissthet og valgte selv å ikke fortsette behandlingen når alt håp var ute. Han sovnet stille inn med hele familien rundt seg.

Minneord

Minneord Skriv noen ord til minne..


Se alle hilsener Skriv et minneord

Informasjon om seremonien

Samfunnshuset onsdag 28/03/2018 kl 10:00
Inngangsmusikk (CD)
Solosang (Charlotta J)
Minnetale ved Oddmund Enoksen, Human-Etisk Forbund
Allsang
Kransepålegging/lesing av sløyfer (Oddmund Enoksen)
Solosang/Allsang
Utgangsmusikk
Utbæring av kiste

På kirkegården
Lesing av dikt (Oddmund Enoksen)
Rosepålegging (familien)
Senking av kiste
Like kjært som blomster er en gave til Kreftpolioklinikken ved Rana sykehus.
Liste er utlagt hos Albertsens begravelsesbyrå,
alternativt kontonummer 4509 251 9000 merk med «Jan Henrik Madsen»

Adresse til bisettelsen
Mo kirke, Per Hellerviks gate 8, 8624 Mo i Rana

Tenn et lys

Rebecca
26-03-2018 

Cathrine
26-03-2018 

Veronica
26-03-2018 

Berit
22-03-2018 

Kenneth
22-03-2018 

Gørill
22-03-2018 

Skriv inn teksten du ser i bildet under skjemaet.
Tekst i bildet
OppdaterNy kode
   Hør koden

Vis alle tente lys

Følg Jan-Henriks minneside