Ove Hansen

️

Kjære Ove ,.Er ufattelig trist at du Ove ,store flotte mannen,ennå ung av år ,ble så brått revet bort fra dine .Du var bare guttungen da vi flytta oppi Bakkan .Huska deg da du kom å spurte om du kunne få klatre opp i grana som sto i hagen vår ,og se i sjur redet..Det fikk du jo .Har hatt mange fine stunder hos dere sammen med Irene og ungene .Også mange fine turer hos Oddrun ,,Blomsterdama oppi Bakkan..mens eg har beundres all blomsterprakten hennes ,spurt og lært masse .Er ei utrolig flott dame mamman din ..Du sa som oftest ikke så mye du Ove ,styra med ditt , Men huska ofte på ei stund eg hadde i sauefjøset sammen med deg,Irene var inne og laga mat.En sau hadde problemer med fødselen.Du takla det på en utrolig fin måte ,prata hele tia ,forklart ,snakka og trøsta sauemora på en så fin måte .Aldri sett /hørt noen behandle en sau i fødsel med så mye omtanke .Er bare så grusomt hvor fort ting forandrer seg og hvor mye sorg og savn. det blir etter et menneske som så mange trenger.Takk Ove for fint minne .Klem til dere alle fra Hill Ann.

Til Ove, min aller beste barndomsvenn. Ein sånn barndomsvenn som deg skulle alle hatt. Har så utrolig mange fine minna fra de første åran på Bakkan, med deg i nabohuset. Herremin som vi styra i skogen ovenfor husan. Vi laga hytta, fyra bål og leita etter grotter. Du va ein mester i suppekoking på bål. Men suppe kokt på grønnkål (stjælt fra Oddrun's hage). Den suppa va ikke mye å skryt av. Så grønnkålene fikk stå i fred. Men det ble nokk litt manko på andre grønnsaker, mat måtte vi jo ha. Du kunne jo så mye om det rundt oss, både om fugler, dyr og planter. Huska da eg skulle begynne på skola. Engstelig og redd for den store verden. Da var det ekstra godt å ha ein god og trygg venn som følge på skoleveien. Du var bare så utrolig snill. Så takk for alle de gode barndomsminnan. En siste hilsen fra Gunn - Helen.

Kjære storebror Da jeg ble født var du tolv år gammel. På vei inn i tenårene, og kanskje ikke så opptatt av en liten søster, kunne man tenke Men slik var det ikke. Husker en veldig snill og omtenksom bror fra da jeg var liten. Du bodde jo stortsett på Røssvoll alle dine år, men var borte noen få perioder. Husker godt et postkort du skrev til meg med blokkbokstaver, jeg kunne såvidt lese, du var enten på landbruksskola eller noe annet: «Har fått røde hunder, slike som bjeffer», tror jeg det begynte med. Jeg leste det kortet om og om igjen. Du kom tilbake fra skola og Irene var med deg, det ble dere to. Dere bodde en periode i Snekkarboden, der var jeg mye. Hos dere følte jeg meg alltid velkommen, fikk pizza på lørdagskvelder, og fikk gleden av å bli kjent med de fine ungene som dere etterhvert fikk. Dere gjorde ting som betydde mye for meg, blant annet det å låne bøker på biblioteket i byen til meg som var lesehest. Du og Irene tok på dere det store ansvaret å føre familiegården videre. Det ga meg mye glede på høsten når sauene skulle sankes. For min del hadde jeg ikke det store ansvaret dere hadde, men kunne få være litt med på noe som betydde veldig mye for meg fra barndommen av. Vil alltid huske disse turene på fjellet. Takker deg snille Ove for all omtanke og det du har gitt av omsorg til andre.

Ett bilde av en av mange bursdager som ble feiret på Øver Bakkan.

Har noen minner om Ove som barn. Ett av de er nok den eneste gangen jeg ble sint på han. Ja faktisk i hele livet. Ove og min eldste søster Gunn sneik seg bort fra oss å holdt på med forskjellig. En gang de hadde bygga hytte vel omtrent der E6 går nå så hadde de tatt med seg ett kopp og fat sett som var mitt. Brunt og orang var det. Vet ikke helt hvordan jeg klarte mote meg opp til å snakke strengt til den lange gutten men fikk det tilbake. Over var bare snill han. Jeg var veldig tett inne i den lille familien som bodde i Snekkerboden. Var der titt og ofte å alltid velkommen. Fulgte med på lasset med dem både til Fiplingdalen og Sverige. Da var Silje og Iselin født. Så bygde de huset på Røssvoll. Husker ikke helt om de kom seg inn der før Aina ble født. Synes bare jeg har ett minne om at jeg passet jentene da jente nr3 kom til verden. Husker at jeg tenkte om Ove at han var en snill pappa. Han var så flink til å ta ungene på alvor. Tålmodig var han. .......så kom jaggu Håvard. Tonje og Bård også. 6 barn i sorg nå. En Morfar og Farfar som er borte, En sønn. 2 søstre. 3 onkel unger. Svigermor. Irene️❤️❤️. Ellers nære og kjente. Kjære Ove. Jeg klarer ikke helt se at dette er noen mening med. Du var så ung enda,men kanskje var det skjebnen. Uansett så er du nå død. Alle må lære seg ett liv uten deg. Å livet vil faktisk gå videre,i følge med sorgen hver enkel føler. Denne sommeren ble annerledes på de fleste måter. Da onkel døde var det høst å i sausankere tiden. Så for meg at han satt på ein Stein oppi skogen sammen med hundene han hadde hatt. At han satt å så utover bygda. Kanskje kjære Ove at du også sitter på ein Stein oppi skogen å ser utover bygda. Ser på de grønne åkrene å følger med på slåttonna. For til himmelen kom du garantert....å jeg ser på himmelen som ALT rundt oss. Gudmor Oddny har snakka mye om deg. Du er i hjertene til alle som er glade i deg så du blir aldri glemt. Siste hilsen fra Hilde-Kristin

Til svigersønn Ove Det var aldri et nei å få fra han Ove. Hvis jeg snakket frempå om noe som skulle vært gjort, hadde han alltid ei råd, og fant allltid ei eller anna løsning så det ble gjort. Han Ove sa aldri nei hvis noen trengte hjelp. Ove visste at jeg er så glad i fisk, så etter de hadde vært på besøk lå det stadig igjen fisk i fryseboksen, uten at det ble nevnt med et ord. Takk for alt

Til morfar