Selv om det føles er mer vemodig og rart enn trist og tragisk, kan dette bli strevsomt.
Kjære mor, som du sa til dine foreldre og far sa til sine, adopterte også jeg bruk av mor og far som hedersbenevnelse på dere.
Derfor, kjære mor, men siden flertallet av oss fire søsken foretrakk å bruke mamma og pappa, tar jeg også med,kjære mamma!
Takk for det du var og alltid vil være for oss:
Uselvisk, omsorgsfull, omtenksom, medmenneskelig, godhjerta, til tider nesten selvutslettende, men alltid interessert, nysgjerrig, kunnskapssøkende, glad i mennesker og alle som ble kjent med deg ble glad i deg og glad av deg - snill - - og god til å lage mat.
Om det ble fire eller fjorten til overraskende, middag spilte ingen rolle - alle fikk.
Du var - kanskje mer enn normalt - glad i å kle deg i rødt, og vi i nærmeste familie, vil hedre deg ved å ha på oss i det minste noe rødt. Hadde jeg hatt en rød dress hadde den kanskje vært i bruk i dag.
Du vil bl.a. bli husket med rød kjole, rød kåpe, rød sykkel - og gul sydvest.
Jeg håper presten vil tilgi meg at jeg vil hedre deg som ambassadør for å gjeninnføre sydvesten som hodeplagg i dertil egnet vær ved å ta på meg sydvest, et øyeblikk her i kirken!
Du har vært portrettert i flere sammenhenger sist sommeren 2021, i et prosjekt om aldring og helse (https://aarringer.no/inga-105-en-overlever/). I et lengre intervju der du bla. besøkte ditt barndomshjem, som din datter Anne Sofie, har tatt vare på siden hun overtok det etter din mor Signe Drotninghaug. For noen år siden også i en bok med livshistorien til 100 norske kvinner der alle er avbildet på forsiden av boken. Og selvsagt blikket glir mot midten av omslaget der du lyser opp i gul sydvest.
Ved siden av sydvesten - var den røde sykkelen av dine kjæreste eiendeler. Du huskes komme farende på sykkel, gjerne med kåpe flagrende rundt deg som et seil. Du var rask, spontan og tok like gjerne sykkelen fatt bort på Svint, butikken på hjørnet (Spar i dag), Svint måtte være oppkalt etter deg, for du var svint (kjapp og rask i svingene) altså svint for å handle på SVINT - for eksempel melis som du spontant hadde behov for. At dette kunne føre til at vi når vi var på besøk, kunne finne 4 åpne pakker melis i kjøkkenskapet, var bare nok et eksempel på din omsorg og omtanke også i større sammenheng. I dette tilfellet bl.a. for handelsstand og andre tilstøtende næringer.
Du har hatt et rikt liv dog dessverre for lenge alene uten din mann, vår far Bjarne - ved din side.
Du ble født i 1916 på Nesna, vokste opp og gikk på skole på Nesna. Du gikk på folkehøgskole på legendariske Toppen og realskole i Mosjøen og gymnas i Volda.
Så ble du ansatt som lensmannsbetjent hos din far Bodvar Drotninghaug på Nesna. (kanskje ikke så mange kvinnelige lensmanns-betjenter i Norge på 30-tallet). Dere flyttet til Dønna, der jeg ble født i 1944. Så til Gratangen, Notodden, til Mosjøen, der Bodvar ble født i 1951 og Anne Sofie og Gunnar i 1959. Dere flyttet så til Mo i 1963 og tilbake til Nesna i 1970 - og ringen var sluttet.
Du har holdt familietradisjoner i hevd, videreført av din datter Anne Sofie, og beholdt et vidt kontaktnett ikke bare i familien men også i en vennekrets som du har vedlikeholdt og utvidet i og med at dine jevngamle for lengst har gått bort.
Vi familien har vært så heldige å ha hatt deg hos oss utrolig lenge. Til tros for at du til stadighet og i flere år, har sagt at du var lei deg for å at vi måtte slite med deg så lenge.
Vi er takknemlig og stolt av deg. Du var ikke av de største i volum og høyde, men kanskje likevel den aller største - i hvert fall i vår familie.
TAKK!
Vis mer
Vis mindre