Vi skulle så gjerne sett at det var mulig å fylle kirken med alle dere som var glade i Ernst, slik at dere kunne følge ham på hans siste ferd. Koronautbruddet gjør det umulig, og kun de aller nærmeste kan være sammen med oss i kirken. Det var ikke sånn det skulle være, men det er sånn det er blitt. Når verden igjen, på alle vis, er i vater, vil vi selvsagt ha ei minnestund for Ernst. Vi vet ikke når det blir, men det vi vet er at den skal bli helt i Ernst sin ånd og på en måte han elsket: Mange venner, gode samtaler, god mat og ditto drikke. Ser ikke bort fra at den også vil inkludere fyr i utepeisen, og dyre sigarer for de, som ham. har en hang for slikt.
Marit, Kristian og Håkon