Robert John Smith

I know it hurt you, Because it hurt me to. But now that you`re gone, All I know is I miss you. You were here for so long, I never expected you to leave so suddenly. I thought you had at least another year waiting up your sleeve. The day you left was one of the saddest of my life. You have always been such a steady rock and an inspiration in my life. I might be selfish but I wish you were still here. Or at least if you had stayed with us for another year. I know you loved me and I still love you to. So I'm trying to stay strong, Just for you. I know I'm not perfect, I know I'll never be. I just hope that you're somewhere and that you are proud of me. You had to let go Even though you were holding on for so long. But there's not a day goes by that I don't think of you, and how you were so clever and strong. I just want to tell you that you`re always in my heart. Even though I still cry I know we're not apart. Thinking of you, Bompa.

Har hatt gleden av å kjenne deg Bom-pa fra rundt -89, og det har vært en glede. Da min sønn va bestevenn med ditt barnebarn Stian, fikk vi møte deg både som medmenneske og som julenisse, alltid unik. Vi delte jo også interessen for musikk, jeg med kor, du med korps. Vil alltid huske deg med glede, og din siste reise ble gjort i din ånd, er sikker på at du smilte der du lå. Hvil i fred.

Traff deg kun to ganger, først på et korpsstevne ca 81 i Lurøy, så treftes vi på Torghattfestival i Brønnøysund i 1997. Korpset vårt hadde arrangert utdrikkingslag for Ingebjørg og meg under stevnet,og som de natteravnene vi er, ble vi sittende og prate med deg på ei skoletrapp, hele natta. Du hadde visst problemer med å få sove på slike stevner, (veldig forståelig) Du fortalte bl.a om at du samlet på ordtak og deklamerte flere. Da vi giftet oss senere på sommeren, fikk vi tilsendt notene en Bryllupsmarsj som du hadde laget til oss. Den har vi tatt vare på, den største bryllupsgaven vi har. Hvil i fred Robert